I’m different, yeah I’m different

Ah skulle ha hatt sanger som overskrifter på hvert innlegg. Spesielt like dype sanger som de fra 2chainz. At jeg ikke gjorde det 😦

For å koble det hele sammen, har jeg altså fått tips om å fortelle litt om forskjellene mellon nordmenn og franskmenn. Og det kan jeg jo gjøre. I september (tror jeg), skrev jeg et innlegg om hvordan franskmenn var, men ting kan vel ha forandret seg på ni måneder. Så her kommer altså innlegget om forskjellene mellom nordmenn og franskmenn. Bare merker det at dette er fra mine opplevelser rundt om i denne byen, på denne skolen og denne familien, så det trenger absolutt ikke å være sånn overalt i Frankrike.

Mobiltelefonen: Oh store, evige duppeditt. I Norge tviler jeg på at du kan gå inn i et klasserom uten at 98% av elevene har en iPhone (minst 4s). Vel, altså i Frankrike så er det ikke sånn. Ingen av vennene mine her har iPhone, og det er generelt veldig få som har det. Og om du har det, så er du så å si Gud på jord, med tanke på hvor mye den har kostet. Tror majoriteten har Blackburry, faktisk. En svart, liten sak med gigatastatur som tar svart/hvitt-bilder. Men folk er vedig fornøyde, da. Ingen klager og syter over å ikke ha nok likes på Instagram, så det er forsåvidt ganske chill kult.

Bilde

Slik som disse. Som du kan knuse gulvet med

Planlegging: Å Gud planleggingen. Hjemme, hvertfall i min familie i Norge, syns jeg vi tar ting ganske spontant. Og når jeg sier spontant, mener jeg at vi bestemmer på onsdag at vi skal på hytta den fredagen. Men her. Ah hjelpes. Om man skal dra til et sted med noen, skal det planlegges så tidlig og så grundig ned i den minste detalj, at det er helt vilt. Hvor skal man dra, hvordan drar man dit, når, med hvem, hvorfor. Ja. Jeg har følelsen av at alle er så opptatte, at om du ikke er frampå og spør minst to måneder før, så er det dødt og du er ute. Jeg skjønner ikke hvordan alle kan ha så sykt opptatte liv, de gjør jo ingenting. Men det verste er nok at etter å ha planlagt noen uker i forveien, så blir det avlyst to timer før. Så sitter du der og spør deg selv: “hva var meningen med livet, igjen?..”

Festing: Jeg vil si at i Norge fester vi veldig, veldig mye. Sjeldent er det en helg uten fest en eller annen plass, det er liksom alltid et opplegg et sted. Vil egentlig si at festkulturen i Norge er ganske unik. Men nok om det. Her i Frankrike, er det litt annerledes. Folk går veldig sjeldent på fester. Med tanke på avstander, så er det utrolig vanskelig å komme seg fram og tilbake så folk velger rett og slett å droppe det. Men om de fester, så er det helst ut på nattklubber. Det er 16-årsgrense på klubbene og med en alkoholservering uten mål og mening, så er de klubbene ganske så populære. Men de drikker egentlig så mye. De er mer inn for å nyte alkoholen, hehe.

Bilde

Men vi utvekslingsfolk kan ha det veldig gøy. Stort + for iPhonekvalitet :):)

Banning: Her bannes det hele tiden. HELE tiden. Det er så mye banning at det ikke lengere blir sett på banning. Banningen har blitt avbanninfisert. Jeg trodde nordmenn var generelt gode på å banne, men altså.. vi banner vel rundt halvparten så mye. Og det er nok “Putain” som blir hardest rammet stakkar.

Gutter: Gutter er kjekkere i Norge. Og gutter er kjekkere i Scientifique enn i Littéraire og Éco 😦

Sukker: Hjelp, som de elsker sukker. Og generelt karobhydrater. De putter sukker på så å si alt, jeg lover dere. Yoghurten, brødet, grapefrukten og… popkornet.. Tror jeg har vært høy på sukker i rundt ni måneder nå. Og jeg vet ikke med dere, men jeg mener hvertfall at vi nordmenn skyr unna sukkeret litt og spesielt alt av karbohydrater. Det har på en måte blitt en synd i seg selv. Og ei viss smørkrise i 2012 kan vel bevise det *kremt*.

Uavhengighet: På utveksling, så har man visse “begrensninger” ovenfor det man kan gjøre i hverdagen. Men helt ærlig er livet mitt her med denne “begrensningen” akkurat som livet til de fleste her. På flere måter mener jeg at franske ungdommer er mindre uavhengige enn det norske ungdommer er. Det kan selvfølgelig komme av at jeg bor i en knøttby i Frankrike, men her trenger de for det meste hjelp til alt. De må kjøres rundt, hentes, snakke med hverandres foreldre før ting er i orden, ja som sagt må alt planlegges. Og for veldig mange som jeg har snakket med, er slike ting som utveksling en helt utenkelig tanke. Det kommer virkelig ikke på orde å dra ut av Frankrike eller gjøre noe liknende uten mamma. Jeg har også fått følelsen av at foreldrene ser på barna som det de er. Nemmelig barn. Uansett hvilken alder. Og at de derfor blir holdt litt tilbake til forskjell fra i Norge, hvor hvertfall jeg mener at vi blir oppmuntret til å dra ut og “møte” verden.

Familie: Jeg mener på alle mulige måter at familien er mye viktigere i Frankrike enn i Norge. Her blir man mer eller mindre fostret opp til idéen om at familien kommer først og er det viktigste i livet. Noe som forsåvidt er sant. Og til sammenligning med Norge, så er ser hvertfall jeg en ganske så stor forskjell. Sjeldent samles hvertfall familien min i Norge en time før middag for å snakke, og forså ha en time ved bordet for å spise sammen. Middager i Norge går vel mer på når man faktisk har tid til å spise middagen.
I tillegg kan man si at normen her er å bo like ved familien sin. Dette kommer visst til fordel senere i livet når et familiemedlem trenger hjelp, blir syk osv.

Bilde

Og apropos familie her er min. Eller halvparten av den.

Miljøvennlighet: Her føler jeg at vi er litt omvendt. De fleste kjenner sikkert til sør-europeere som det folket som kanskje skrur lyset av mest etter seg. Og det er veldig sant. Lyset skal alltid skrues av når du forlater rommet eller til og med sitter i rommet. For en kveld da jeg satt og gjorde lekser på pulten min med bare skrivebordslampa, kom vmor og sa at jeg skulle skru det av. Jeg skjønte ingenting, så jeg satt der i mørket og så ikke en dritt mens jeg prøvde å tyde min egen skrift. Men til gjengjeld så kildesorterer de ikke. Alt går i ett. Så derfor vil jeg si at de er litt på motsatt side av oss nordmenn, med tanke på at vi driter litt i om lyset står på, men kildesorterer relativt bra.

Bilde

Høflighet: Er vel ingen hemmelighet at man er høflig her. Har vel snakket om dette også tidligere, og jeg trenger helt sikkert ikke å gå lengere innpå hvordan dette står i forskjell til oss i Norge. Har begynt å tenke på hvor rart det blir å kalle læreren etter fornavnet og å si “du” igjen. “Du” til alle man møter på. Og ikke si “god dag” når jeg går inn i en butikk, og “ha en fin dag” når jeg går ut igjen. Blir snodig

Må bare fortelle at jeg har bare en dag igjen på fransk skole! Og det er i morgen!! Har allerede spist min siste lunsj i fransk kantine, så fra nå av blir det norsk matpakke når jeg kommer tilbake til Norge. Utrolig merkelig, men også utrolig godt.

Bilde

Siste måltid

 

Advertisements

Vatt tsø fukk

Heihei!

Skriver egentlig bare for å hilse og si hallo. Så ja.. hei hallo!
Og en annen ting er at i går tok jeg den franskeksamenen jeg snakket om for en stund tilbake. Ja, dere vet den Delfen. Og det gikk jo.. Joda. Det gikk vel rundt til slutt.

Først. (En liten sidekommentar bare) Prøven var altså på ungdomskolen ved siden av skolen min. Her begynner de på US når de er 10 år eller noe, så da jeg kom HELT. ALENE, satt jeg der ensom på en benk med en haug med halvpubertale småttiser rundt meg. Men det verste. Det verste. Var at INGEN så rart på meg. Ingen skulet eller tenkte at “hm, er ikke hun litt gammel?!” Nei. Jeg passet visst inn. Tydeligvis er jeg så sabla lav, at de ikke en gang merket at jeg var til stede.. Jeg forbanner de dverggenene du ga meg mamma. Det syns jeg var ufint.
Altså sammendraget her er at selvtilliten ikke var på høyden med de genene jeg aldri fikk for å si det sånn. (Sidekommentar slutt)

Uansett. Prøven startet med audio. To minutter uti audioen måtte jeg spørre meg selv om dette var fransk og hva i alle dager det var jeg holdte på med her. Men joda, det var fransk. Og joda, dette hadde jeg meldt meg på. Ikke merket jeg at det var tre sider med spørsmål på arket i stedet for to heller.
Passerte så leseforståelse, skriftligproduksjon og til slutt muntligproduksjon. Tror det siste var det beste. Greia med oral er at du får en kort tekst om hva som helst mellom himmel og jord, også setter du deg på et rom i tretti minutter og lager så denne framføringen. Etterpå blir du kalt inn til å snakke foran en jury i tjue min. Jeg var jo selvsagt pisse nervøs, så jeg var ikke så fryktelig høy på pæra.  Og da jeg skulle trekke en tekst trakk jeg: “kvinner i teknologi og forskning” og jeg spyttet ut: “Non merde, ca fait chier”. Altså: “Åh, nei så ergelig, det var dumt ja”.. Så han fyren så rart på meg, og lot meg trekke på nytt. Så neste tekst: “Fordeler ved å dra og bo i utlandet”. Vatt tsø fukk?. ÅH. NEI. SÅ. VANSKELIG! Joda, så den framføringa gikk sånn ganske greit.

Konklusjon: dette kan ha gått rett inn i skogen, eller sånn passe greit. Så jeg får bare vente å se. Og dessverre har jeg ingen bilder siden sist, fordi jeg glemmer at jeg har et mobilkamera. Så her er eiffeltårnet:

IMG_4466

 Hvor jeg forresten drar på fredag!

17 mai, Miley og katter

Neimen hallo!
Long time no see, som det heter. Satt her i dag i økonomitimen (en time hvor jeg vanligvis ser ut av vinduet og tenker over mitt intrikate og spennende liv) og tenkte at hey, hadde det ikke bare vært såå lurt å fortelle til folk hjemme om hva jeg gjør og hvordan jeg har det her i Frankrike. Og vet dere hva? I samme slengen kom jeg på at, neimen.. Jeg har en blogg, jo! Å milde himmel og jøsse navn. Tenk så kult.

OK, nok ironi for i år.

Kort sagt har jeg ikke akkurat oppdatert så fryktelig mye, og siden sist (les: påske) har jeg vel gjort noen ting her og der. Nå vet dere at jeg var i Alsace, men det kan jeg snakke om en annen gang, for jeg har ikke tenkt å sitte her hele natta. Jeg bare advarer med en gang for et langt og uryddig innlegg.

17. mai.
For første gang i mitt liv har jeg altså feiret vårt kjære, kjære land utenfor kongerikets grenser. Null bunad, null tog, null heliumballong, null “mellom bakkar og berg ut mot havet:(:(:(“. Ja, det var faktisk ikke veldig lett, skal jeg si. Så patriotisk som jeg er, og så skremmende nasjonalistisk jeg har blitt neddi her, så var det litt halvtrist til tider. HELDIGVIS kom Lily hit, altså amerikaneren, for å bli her hele helgen. Så da ble hun tvingt til obligatorisk 17. mai-kakebaking. Nå har hun svenske aner, så jeg kan tippe det stakk i hjertet der hun lagde det norske flagget ut av halvfrosne bær. Syns ikke den ble så verst da. Man kunne faktisk spise mer enn to skjeer OG den så heller ikke så ille ut. High five til meg oss.

Bilde

Mamma (<3<3<3<3) sendte til å med 17. mai-sløyfe, så stemninga var på godkoknivå vil jeg si.

Senere den kvelden dro vi for å se basketfinalen til Jessica som går i klassen. 17. mai-stemninga fikk et lite rykk i det en hoppende maskot-elg kom løpende inn og skapte dundrende jubel. Og ja kampen var faktisk ganske spennende. Nå har det seg riktignok sånn at jeg skjønner cirka to regler i basket 1. Når det blir mål. 2. Når kampen er over, så når omtrent femti mennesker ropte og skrek til dommeren, bare latet vi som om vi var helt innafor dette spillet og ristet på hodet og kalte dommeren salaud, vache, connard og diverse andre franske, nyttige gloser. De vant til slutt da. Krettsmestere av Ardèche yes!

Bilde

Er ikke rart de vant med denne støtten. Bare se hvor søte vi er.

Bilde

Og det spelast.
Hvor mange poeng dette gir kan jeg dessverre ikke fortelle..

 

Dagen etter kjørte vi full kirsebærplukking

Bilde

Synd begge to er så sykt korte. Fikk vel en samlet mengde på tre bær. Kanskje fire. Men den fjerde ble nok spist av noen.

Ellers.. Så må jeg tenktetenke.. Jo Miley Cyrus! Oh hallelujah, det var noe for seg selv! Kan nesten ikke forklare den kvelden, for det var så alt for mye skjedde. Startet med at vi dro til konsertstedet etter å ha rotet oss bort på togstasjonen i sånn cirka tre kvarter. Og da vi kom fram så så vi:

Bilde

Og vi tenkte:

Bilde

Jøss, dette var da imponerende!

Folk med grill, musikk og godt humør og veldig mange generelt ganske så kule folk. Men joda selvsagt tok vi feil, og vi hadde akkurat rotet oss inn på en enorm utendørsfest midt i Lyon. Skulle nesten ha blitt der.

Omsider kom vi oss inn og alle bare LET’S GET DIS PARTEH STARTED! Hun kom derså ut av sin egen munn.

Bilde

Bilde

Altså det ser ut som om jeg var langt unna scenen, men jeg var ikke så fryktelig langt unna altså. Men jeg kunne forsåvidt like gjerne gjort det. For med mine 163 centimeter ble det rimelig kjipt å se inn i bakhodet på hu dama som ikke rørte seg en millimeter i løpet av konserten.
Er ikke så farlig da. Fikk helt greit til å se henne komme flygende inn på ei pølse uansett.

Bilde

Hakket verre ble det å se hennes dansende dverger :/:/

Ble en veldig vellykket kveld, vil jeg si. Bortsett fra hjemturen, men det snakker vi ikke om. Ble uansett kjent med en haug folk blant annet to franske og to irske homser som ville spise Ashley sitt hår og brøt ut i “Fairytale” da jeg sa at jeg var norsk.

Her er kveldens favorittbilde:

Bilde

Dette er Ashleys “I’m not impressed”-tryne.

Vi fant forøvrig også ut at kveldssminke får oss til å se ut som transer på dagtid.

Bilde

Ja, eller i det minste for en av oss.

Og om dere er så heldige og har meg på snapchat, så har dere vel sikkert fått med dere at katten har fått kattunger.

Bilde

Bilde

Om jeg ikke får minst to “aaaaw” i kommentarfeltet, streiker jeg.

Hade

Slott

Hola a todos.
Glemte å fortelle om den lille familieutflukten vi hadde sist helg, altså påskehelga. For for noen dagen før påske, sa vertsmor til meg at fordi jeg hadde fått så bra karakterer på skolen (…) så skulle vi dra på tur den helga. At det faktisk var på grunn av disse såkalte “bra” karakterene vet jeg ikke, men uansett tur er tur med syke karakterer eller ikke. Så da dro vi altså nordover, fem timers kjøretur, opp til Loire for å se på slott. For tydeligvis har området der vært tidligere hovedstad så alle konger bodde der før eller noe jeg vet ikke google det folkens. Første slott hadde ett navn som jeg ikke skal prøve å stave en gang. Bare se for dere noe veldig fransk med omtrent tre c-er, like mange h-er og en aux eller eaux på slutten. Så nærmer vi oss noe. 

Bilde

Bilde

Kan dere ikke bare helt klart se for dere Rapunzel (meg) fanget oppi toppen der og kaster håret ned for å bli reddet av sin prins?? :):):)

Bilde

Damn.

Så slott numero dos! Slottos numero dos gikk vi ikke inn i, da. Tydeligvis var det stygt I do not know. Fikk uansett en hel grei mengde med stein most sammen skapt for å lage en viss kongelig atmosfære uansett, så no worries. 

Bilde

FUNFACT! Han som skrev Tornerose bodde i dette slotten i løpet av perioden han skrev stykket fordi det var så innmari inspirerende. Funfunfun. 

Mer slott: 

Bilde

Og da tror jeg vi har fått dagens dose med slott. Velbekomme. 

Var en veldig fin tur, altså. Fikk se en helt ny-de-li-g del av Frankrike på bare noen få dager, så det var fint. Forklarer jo selvsagt hvorfor jeg ble bilsyk hver.. dag… Men franskmenn og bil altså. Spesielt. 

Ellers ar jeg fått livet mitt tilbake: 

Bilde

Ikke søren om jeg nærmer meg 4096 en gang.

Og sånn forresten, så har jeg to uker ferie nå. Er utrolig rart hvor fort det går. Når ferien er ferdig har jeg type fem uker igjen med skole før det er ferie. Klager HELT KLART ikke. Passer meg midt i blinken. Og sånn apropos ferie, så har visst vertsfamilien blitt så sabla glade i bilturer, så fra og med onsdag neste uke drar vi hit:

Bilde

Enda lenger nord og til Alsace. Ah gleder meg masse masse. Er rimelig sikker på at bildene mine ikke blir like fine som dette, men så tviler jeg på at Colmar har slike syke farger med matchende, smilende mennesker også. 

Ttyl

Alternativt

Så dagen i dag var ganske.. spesiell. Eller alternativ, om du vil. Fikk beskjed for noen uker siden om at vi hadde karneval den 22 og jeg bare shit%”%@!” what to do. Men neida, vsøster og vennene hennes kom til unnsetning. Så her er idéen:

Bilde

Franke ostekuber kalt Apéricubes.

Og er ble altså resultatet:

Bilde

Følte meg umenneskelig sexy der jeg gikk i skolegården med en forbanna grønn parykk i en pappeske jeg ikke kunne bevege meg i. Greide ikke å samle fingrene sammen eller bøye meg ned, så jeg gikk forsåvidt som en vaklende pingvin.

BildeVeldig grønt.

Tror det verste var da vi gikk ut av bilen på starten av dagen. For en skam. Eller la honte, som man sier. Men det viste seg å ikke bli så verst. Selv om det kanskje så fint lite intelligent ut da fire fargeklatter uten sans for skam går i tog nedover veien fordi de ikke kan gå to og to i bredden, så ble det ganske gøy. Var kjendis i typ tre timer. Kjent som l’apéricube.

Bilde
Detaljerer er importantes!

Tror gourmandise sånn delvis kan oversettes som matmons.

Tror det mest sensasjonelle var da vi skulle spise i kantina med dette djevelverket. Når du er nødt til å snu deg 90 grader for å snakke med en person ved siden av deg og heller ikke når med gaffelen opp til munnen, så kan en ellers døll mattime bli riktig så morsom. Og å blokkere hele matkøa var hvertfall gøyalt!

Bilde

Ble tilslutt ganske så dreven på å sette seg rett ned egentlig.

Bilde

Skal ikke være den eneste å skryte på seg å ha kledd seg ut, da.

Bilde

Bilde

 

Bilde

Bilde

BildeBilde

I løpet av dagen var det altså denne konkurransen der vi skulle vise oss frem foran hele skolen. Fikk egentlig ikke helt med meg hva jeg holdte på med, før jeg sto der og hoppet opp og ned og delte ut ost til folk. Men uansett GUESS WHAT, vi leder med type 70 stemmer. Det er døtte ta stort.

En halv time senere var jeg låst utenfor huset, da. Det var ikke så gøy. Kjipern å være utelåst liksom, men når du i tillegg likner en diger, grønn ost, så blir det hakket verre.

Men alt i alt en morsom opplevelse. Altså, du vet du har gjort noe riktig når du får SES-læreren til å le. Og mattelæreren. Og fransklæreren. Det er tre av tre det. Ti poeng til meg!

100 dager

… Siden jeg har blogget.

Nesten

Nei, men SÅNN HELT SÆRR(OMFG) nå er det like før det bare står igjen 100 dager i Frankrike. Jeg har gjennomført 2/3 av hele oppholdet. Bare for to uker siden var det jo oktober, liksom. What. Må, si jeg begynner virkelig å tenke at det snart er over nå som vertsøster har fått seg familie i Canada og vertsfamilien min begynner å tenke over en ny utvekslingselev til neste år. Vet egentlig ikke om jeg gruer meg eller gleder meg. Fint det og.

Bilde

Men uansett, jeg føler meg ikke akkurat ferdig enda for å si det sånn. Fransken min syns jeg fortsatt ligger på samme nivå som i november noe som stresser livskiten ut av meg med tanke på Delfen (franskeksamen) jeg skal ta om to måneder. Herre min hatt, det skal bli stress gøy! Begynte litt med forberedelser med engelsklæreren min i dag, og ja.. hun måtte forklare hele kødden på engelsk fordi jeg ikke hadde sjans. Gjettet på halvparten av spørsmålene og latet som om jeg forsto alt hun pratet om da hun forklarte på fransk. Altså nikking og smiling har jeg jo blitt helt kanon på i løpet av tiden her, så hun bare fortsatte skravlinga lykkelig uvitende om at jeg tenkte på flyvende enhjørninger og hoppende kaniner. Men litt flinkere har jeg blitt, da. Fikk gjennomsnittet av alle karakterer vi har fått i løpet av semesteret, og jeg fikk 13,8. Fikk til og med “félicitations” også vet du, som bare de med gode karakterer og god oppførsel får. Det var et stort øyeblikk. Fransklæreren fikk også helt sjokk da hun fikk vite at jeg tok de samme prøvene som de andre i historie. OG gjennomførte. Hun skjønner aldri et kvekk av det jeg sier når jeg snakker, så hun sto der som et giga sprøsmålstegn i cirka to halvesekunder. Forresten, artig historie. Møtte franklæreren på vei til skolen her en dag (prøvde selvfølgelig å gå i et helvetes tempo da jeg hørte hennes klikkende heler bak meg), og vi hadde en rimelig lang samtale om generelt (sjenerelt?) livet mitt og hennes. Fikk vite at hun har tre sønner, hun bor i gata parallell med min, var før hypersporty, men røyka som en hipster i Holland. Hun tilføyde også at da hun kastetrøyken, så fant hun nutellaboksen. Det var mye informasjon for meg på en grå tirsdags morgen, men ikke så verst til start sånn relativt sett.

Er egentlig ganske gøy å skjønne fransk. Man forstår jo så innmari mye mer. Eksempel: (som har forandret livet mitt) Garderobe! Et helt tilfeldig navn på et ubetydelig objekt tenker du, men nei. Ingenting er tilfeldig, min venn. Alt er relativt! (Jeg vet ikke om det passet inn i setningen, men det hørtes kult ut) Fordi garderobe = garde robe = holde/ta vare på kjole. Altså tar vare på klærne. Ohmaygad! Eller, eller: déjà vu = allerede sett. Shit!! Har hatt my fair share av livsendrende øyeblikk. Det skal jeg love dere. Det største tror jeg må ha vært da jeg fant ut at Stromae – altså artisten – er Maestro snudd om.

Ellers går livet bra. Har hatt tre uker med sol og 22 grader hver dag, og for dere som vet historien om meg og vær på tur, så er det slettes ikke verst. Men altså nå er det over, da.. Tok med seg internettet, tv-signalene og varmeanlegget i tillegg. Sitter på naboen sitt internett nå faktisk og fryser halvt i hjel. Åh det er så kos ❤

Bilde

Sånn ser det ut utenfor vinduet mitt nå ❤

Bilde

ydmykt

Bilde

Har også tatt etterveksten (syrebleket hele hodet) og det ble gult.
Gult er kult

Adios amigos

Oooh Champs Élysée

Oooooh Champs Élyséeeee!
Det var det jeg kunne av den sangen… Så for noen få dager kom jeg hjem fra Paris. Og hva kan man si til det? Altså, Paris er jo Paris. Helt @$%”#&-nydelig uansett hvordan du ser på det. I tillegg var det typ 20 grader og sol hver dag, så skal ikke klage på det liksom.

Bare for å starte på starten, så kom jeg fram fredag, møtte Andreas litt senere på kvelden og møtte så argentineren vi skulle bo hos etter det. For greia med AFS er at man må bo hos en annen AFS-familie for å få lov til å i det hele tatt reise. Så da ble det altså hos denne kisen – en av de merkeligste typene jeg har møtt i hele mitt liv. Argentinere har virkelig en spesiell sans for humor. Har en sånn ironi som overgår selv min! Skremmende.
Så. Dag en startet med å hente en fransk kompis av Andreas for å gjøre litt sightseeing fra en parisers side. Ekslusive greier.

Bilde

Har faktisk aldri sett Mona Lisa før, men alle sa at det er såå lite og du kommer til å bli såå skuffet. Altså forventet jeg meg mer eller mindre et frimerke, men neida hallo det var jo stort jo.
Stygt. Men stort.

Bilde

Notre Dame og en haug av brutte løfter </3 Akk.

Bilde

Sacré Coeur, to nordmenn og en franskmann.

Bilde

Dagen etter dro vi litt senere ut på dagen. Nærmere klokken fire. Så da ble det tid til litt nærmere bekjentskap med familien. Lærte masse nyttige ord om hvordan fornærme mor og far mest mulig, og hvordan gjøre seg mest mulig mislikt ❤ Herlig gjeng.

Bilde

Så da ble det trocadero med Pablo, Tom & Jerry

Bilde

Og resten av gjengen.

Nei tror jeg dropper den der “dag-for-dag”-metoden min. Funker dårlig. Her har dere bilder:

Bilde

Bilde

Bilde

Bilde

Ah, må ikke glemme å fortelle om grunnen til at jeg faktisk dro. For Bastille hadde konsert! Du vet ikke hvem de er? Vel, så google det din fjott. Men du det var virkelig noe. Det var VILLLLTTTT for en fan som meg. Det var nesten bedre enn han gale businessinderen som tok helt av foran meg. Ja, nei det var ubeskrivelig. Gled dere Hovefolk!

Bilde

<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3

På onsdag greide jeg å komme meg helt tilbake til Tournon uten å verken miste tog, koffert eller hodet.
Kan kalles en vellykket tur.